news-01112024-122055

Innlegg er skrevet av Ola Lingaas, tidligere SFE-sjef, og nå pensjonist. SFE er en stor kraftprodusent i vårt område, som her i Ålfoten. Foto: Dag H. NestegardSFE-fusjon er en dårlig løsning for både eierne og VestlandetEviny er tydelige på at de igjen vil forsøke å ta kontrollen over SFE og få selskapet innfusjonert i egen virksomhet. Men sentralisering og ensretting er ikke en god løsning i det grønne skiftet verken for eierne eller Vestlandet. SFE kan utvilsomt best løse samfunnsoppdraget om de får fortsette og videreutvikle den posisjonen, kompetansen og verdiskapingen som selskapet leverer i en lettbeint og dynamisk organisasjon. Ber om juridisk vurdering av SFE-fusjonen Det er satt i gang et utredningsarbeid, og det blir terpet på at det handler om å få ”objektive fakta på bordet”. Ja, det skulle bare mangle. Men det kan være all grunn til å ha kritisk blikk på hva utvalg av fakta som blir presentert og ikke minst hvilke forutsetninger som ligger til grunn for fakta.Store selskaper som vil bli større, og uavhengige konsulenter som bidrar, har gjerne gått de samme skolene og har mye av det samme tankesettet med urokkelig tro på stordriftsfordeler og fakta som underbygger dette. Fakta knyttet til alternative måter å organisere og løse oppgavene på blir ofte tillagt mindre vekt. Så hva som er ”objektive” fakta er vel heller avhengig av øynene som ser.Jeg har jobbet med energi og miljø i over 40 år og kjenner SFE godt som leder av produksjonsvirksomheten gjennom 25 år. Nå er jeg pensjonist, og kan tillate meg å se dette fra utsiden og si det jeg mener.Engasjementet for energisektorens rolle i bærekraftig omstilling er fortsatt stort, og jeg synes det er synd at tidligere medarbeidere nok en gang må bruke ressurser på et oppkjøpsforsøk, når de har rikelig med samfunnsnyttige oppgaver de skal utføre.Det er naturlig å spørre seg hvem som trenger denne fusjonen – og hvorfor? ”Det er ikke gull alt som glimrer”SFE trenger den helt klart ikkeSFE er et solid og stort selskap som står godt på egne ben. De siste 15 årene har SFE hatt en vekst i fornybar kraftproduksjon som prosentvis er 10 ganger høyere enn veksten i vannkraftproduksjonen i Norge. Ikke nok med det; selskapet har en stor portefølje av prosjekter som kan bidra til å dekke behovet for mer fornybar kraft og en mer fleksibel kraftproduksjon, i grønn omstilling for samfunnet.SFE har den økonomiske styrken til å gjennomføre dette, og ikke minst høy kompetanse som hver dag blir videreutviklet i en livskraftig organisasjon. Dette fører også til god tiltrekningskraft ved rekruttering; flinke folk ønsker å være med på laget og bidra i meningsfylt, bærekraftig verdiskaping. SFE evner også å holde på flinke folk. Ap-Teigen kritisk til SFE-prosessEierkommunene til SFE og SF Holding trenger den ikkeDet var en historisk hendelse i norsk kraftforsyning da fylkeskommunen og eierkommunene tilførte hele 216 mill. koner til SFE i emisjoner 2017/2018. Kommunene bidro til den utbyggingen av ny fornybar kraftproduksjon og nytt nett som er gjennomført og blir videreført.Eviny var den eneste eieren i SFE som ikke deltok i emisjonen. Det var nok hyggelig for SFE og de ansatte da de nå kunne kvittere ut til de offentlige eierne et historisk høyt utbytte for 2023 på hele 254 mill. kroner. SFE har også styrket sin økonomiske stilling vesentlig slik at utsiktene til utbytte fremover er gode, etter det jeg kan forstå. Strid om SFE – Eviny vil fusjonereRegionen trenger den ikkeGamle Sogn og Fjordane kan ikke, som en av de sterkeste fornybarregionene i Norge, sitte igjen med bare filialer der hovedkontorene er sentralisert til de store byene. Det må være viktig at styring og kontroll med bruken av naturressursene og utvikling av organisasjonen og arbeidsplasser forblir tett på eier- og vertskommunene. Det er de som stiller naturressursene til disposisjon, og de som skal leve med ulempene. Kamp om kraftjuvelen SFEVestland fylkeskommune, som har eierskap i Sogn og Fjordane Holding, trenger den ikkeFor et ungt fylke vil jeg tro det er viktig å utvikle godt samarbeid mellom byer og distrikt, og ikke bidra til unødvendig sentralisering eller å skape motsetninger. Med de store utfordringene i det grønne skiftet, og for Vestlandet som eksportregion, må det vel være best å ivareta og dyrke mangfold og samarbeid mellom ulike aktører framfor å bidra til ensretting? Det er vel akkurat slik man jobber i for eksempel prosjektet Grønn region Vestland. Svein Arild fikk pris for innovasjon: – Kjekt at vi blir lagt merke tilVestlandet trenger heller ikke fusjonen for å få frem ny fornybar energi til energiomstillingen i vår viktige eksportregion. SFE har for lengst kommet opp i marsjfart og bidrar med utvikling av ny fornybar energi og ny regulerbar effekt. Det siste er ikke minst viktig etter hvert som det kommer inn mer uregulerbar kraft som sol og vind. Kraftsystemet må være i balanse hvert sekund for at samfunnet skal fungere.Det er gledelig å registrere at SFE nettopp har vedtatt særlig stor effektauke i nytt kraftverk i Øksenelvane som skal erstatte det gamle som har vært stelt godt og gjort jobben i 70 år. Skal investere for 10-12 mrd: Dette er ett av prosjekteneBransjen trenger den heller ikkeSelskapene kan samarbeide der de trenger det, og bør konkurrere der de kan, til det beste for lokalsamfunn, arbeidsmarked, grunneiere og leverandørindustri. Selv har jeg hatt gleden av å samarbeide med Eviny sine dyktige og engasjerte fagfolk i mange sammenhenger uten at ulik logo har skapt problemer. 70 år med strømmende inntekter – nå skal bygda feireMen det kan godt være Eviny trenger den?I motsetning til SFE, som har utviklet en rekke utbyggingsprosjekter de siste årene, og har mange prosjekter i årene som kommer, har Eviny i stor grad satset på å øke fornybarporteføljen gjennom oppkjøp. Det er ikke vanskelig å forstå at SFE er attraktive for dem.Hvorvidt utredningen som nå pågår og konklusjonene i rapporten vil skape dette bildet er jeg svært usikker på. Jeg har vært med på slike utredninger gjennom årene som leder i SFE, og hatt god innsikt i strukturprosesser ellers i bransjen.Jeg opplever at stordriftsfordeler med kostnads- og kompetansesynligheter osv. ofte både blir overvurdert og lagt uforholdsmessig stor vekt på. De som er pådriverne for prosessene og innleide konsulenter ser ting på den samme, vanlige måten.Mellomstore organisasjoner, som gjør ting på sin måte, og som har andre ambisjoner enn å bli størst mulig, blir gjerne undervurdert – selv om man kan vise til gode resultater. Utredningene kommer også ofte til kort når man skal utrede reelle konsekvenser for offentlige eiere med sammensatte og ulike målbilder. Svaret på hvor godt de har tatt hensyn til dette får vi når rapportene kommer. Olin er ny styreleder.